Tilbake

Sjostakovitsj: kammersymfoni i c-moll. Tora Augestad synger Händel.

Dimitri Sjostakovitsj kammersymfoni i c – moll 

Spillende leder Terje Tønnesen 

Tora Augesen: sang


Denne kammersymfonien står igjen som komponisten Dimitri Sjostakovitsj´ musikalske signatur, og han dedikerte verket til sitt eget dramatiske liv.  

Levende Legende 

Spillende leder er den levende legenden Terje Tønnesen, som vi er svært stolte av å ha med oss igjen, etter en fantastisk konsert i Grønnåsen kirke i Tromsø i 2021. 

Tønnesen var konsertmester og kunstnerisk leder for Det Norske Kammerorkester fra 1977-2021 og var 1. konsertmester i Oslo Filharmoniske Orkester fra 1983 til 2020. I 2015 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden. 

På dagens konsert skal han lede orkesteret under Sjostakovitsj´ Kammersymfoni.  

Dimitri Sjostakovitsj brukte bare tre dager på å komponere strykekvartetten, og er blitt det mest avholdte av alle Sjostakovitsj ́s kvartetter  

Først senere ble det arrangert for kammerorkester og omdøpt til Kammersymfoni i c-moll. 

Tora Augesen

Tora Augestad, som har sin utdanning Norges musikkhøgskole i Oslo og Kungliga Musikhøgskolan i Stockholm, har gitt ut flere plater med sitt ensemble Music for a While, men har deltatt på en lang rekke album med artister som Ketil Bjørnstad, Jan Eggum og Det Norske Solistkor, for å nevne noen. Tora er en ettertraktet solist både i Norge og internasjonalt


Storslått drama og dyp tragedie 

Verket er en reise i storslått drama og dyp tragedie. Opprinnelig ble det skrevet til en film om den allierte bombingen av Dresden i 1945, men i stor  

grad er verket inspirert av Sjostakovitsj ́ egne problemer og tragedier.  

Ikke bare var savnet av hans første kone stort, han begynte også å få problemer med å bevege sin høyre arm – et mareritt for enhver pianist.  

I tillegg følte han at han hadde mistet sin integritet ved å melde seg inn i kommunistpartiet samme år, en handling han alltid hadde sverget på å unngå. 


Skrevet med «hjertets blod» 

Sjostakovitsj led av depresjon, og flere historikere og venner av komponisten hevder at han ønsket å ta sitt eget liv etter å ha skrevet dette verket. 

Selv uttalte han at verket ble skrevet til minne om ofrene for fascisme  

og krig, og han uttalte at han aldri klarte å høre det spilt uten å bryte ut i gråt. 

Musikkritikere mener at verkets genialitet består i Sjostakovitsj ́ evne til å  

overføre individuell smerte til all menneskelig fortvilelse. Pinslene den  

kommuniserer er den tragiske, menneskelige smerten hos alle som har opplevd store tap, enten det er som følge av fascisme, krig eller personlig sorg. 

Strykekvartett nr. 8 er musikk skrevet med «hjertets blod». 


Istid bak jernteppet 

Mens det var kald krig mellom supermaktene i forrige århundre, var det istid for den frie kunsten bak jernteppet i øst. 

Lista over straffeforfulgte kunstnere var uhyggelig lang etter at Stalin kom til makten i Sovjetunionen i 1924, og nulltoleransen for regimekritisk kunst var nådeløs. 

I 1963 falt temperaturen ytterligere, og i årene som fulgte ble det gjennomført rettssaker mot de regimekritiske forfatterne Josif Brodskij, Andrej Sinjavskij og Julij Daniel. Brodsky, som senere fikk Nobelprisen, ble forvist til Nord-Russland, mens de to andre dissidentene ble dømt til langvarige opphold i fangeleire. 


Stille dissident 

I denne perioden ble også flere av Aleksandr Solzjenitsyns bøker avvist av sensuren. Solzjenitsyn ble arrestert i 1945 for å ha kalt Stalin «han med barten» i et brev til en venn, og dømt til ti år i fangeleir, også kalt GULag.  

I 1974 ble han fratatt sitt statsborgerskap og levde i eksil fram til 1994.

Dimitri Sjostakovitsj hadde for det meste en karriere som kommuniststatens offisielle komponist, men det har senere vist seg at han trolig var en stille dissident, både lojal med sosialismen og kritisk til livsvilkårene i Sovjetunionen. Han var blant dem som lærte seg å overleve i et undertrykkende politisk system.  

Til tider skarpt kritisert og presset, men kom seg gjennom perioden uten fengsling. 


Dimitri Sjostakovitsj (1906 – 1975)  

Kammersymfoni i c-moll, op. 110a arr: Rudolf Barshai 

1: Largo 

2: Allegro molto 

3: Allegretto 

4: Largo 

5: Largo 


Om utøvere og produsenter

  • Arrangert av: Tromsø kommune
  • Kunstnere/grupper: Arktisk filharmoni

Om kunstner / utøver / gruppe

Publikumskommentarer