Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken

Tromsø kommune

Bakgrunn

Tromsøs rike profesjonelle kulturliv innenfor kunst- og kulturformidling gjorde det mulig for Tromsø kommune v/Oppvekstavdelingen og Kulturavdelingen - i samarbeid med en rekke kunst- og kulturinstitusjoner - å utforme et pilotprosjekt i 2001. "Den Kulturelle Skolesekken" skulle være en del av skolens fag- og kunnskapsformidling som ga rom for andre læreformer, og forene kunstnerisk frihet, skaping og opplevelse på den ene siden og kunnskapslæring på den andre siden.

Den lokale Tromsømodellen ble utarbeidet etter følgende mandat:

Å prøve ut en storbymodell for Den kulturelle skolesekken basert på å ta i bruk det profesjonelle kulturliv i Tromsø for å gi skolebarn og ungdom en rikere skoledag med vekt på å oppleve - skape - lære i samsvar med intensjonene i læreplanverket (L97)

Det lokale mandatet har sammen med de nedfelte suksessmålene i St.mld.38 (2002-2003), Den kulturelle Skolesekken, og i St.mld. 39 (2002/2003), "Ej blot til lyst" , vært gode retningsgivere for den lokale utformingen, blant annet for hvordan man ønsker prosjektet implementert i skolen. Gjennom prøving og feiling har det blitt utviklet en DKS modell hvis innhold og form svarer til både de nasjonale suksessmålene og de lokale forventningene rundt hva skolesekken kan være.

For i 2007/08 ble målet vårt nådd om at alle de aktuelle elevene skulle delta på de fem fagsenterprogrammene. Siden oppstart har fagsentrene kontinuerlig jobbet målrettet for å sikre kvaliteten på innholdet samtidig som omfanget av skoler og elever som mottar tilbudet har økt, og pris pr. elev har blitt redusert.

DKS Tromsømodellen har hatt en jevn og god progresjon, og har i løpet av årene opparbeidet erfaringer rundt hvilke administrative krefter og økonomiske rammer som må ligge til grunn for å kunne gjennomføre tretrinnsprogrammet oppleve-skape-lære i den omfattende størrelse Tromsømodellen tar høyde for.