SnowHow - Polarheltenes læremestre - Tromsø museum

Har du SnowHow? Lær å overleve i Arktis slik oppdagerne gjorde. Fridtjof Nansen og Roald Amundsen satte Norge på kartet med polare oppdagelser og erobringer. Hva skilte dem fra andre polfarere? Det handler mye om hvem polarheltene hentet lærdom fra.

Nansen møtte inuitter på Grønland. Han forsto at han måtte kle seg og lage mat som dem, padle kajakk og kjøre hund. Nordnorske ishavsskippere ga Nansen råd om konstruksjonen av Fram. Amundsen kjøpte Gjøa i Tromsø, og mannskap fra ishavsmiljøene var med på de store norske polarekspedisjonene.

Lærerveiledning

Målet for denne produksjonen er å gi elevene en innføring i hvordan de Norske polarheltene hentet erfaringer fra arktiske urfolk og norske fangstmenn for å overleve under ekstreme arktiske forhold.
Fridtjof Nansen og Roald Amundsen utviste en polar effektivitet og logistikk som ble forstått som en maktdemonstrasjon i sin tid. De satte ettertrykkelig Norge på kartet når det gjaldt polare oppdagelser og erobringer. De var meget dyktige menn, men det var de andre polfarerne også. Hva skilte våre menn fra de andre? Vi påstår at det handlet mye om hvem polarheltene hentet lærdom fra. 
Fridtjof Nansen fikk et nært møte med inuitter og deres kultur under overvintringen på Grønland fra 1888–89, og dette skulle bli svært avgjørende i utviklingen av norsk polartradisjon. Nansen forsto at han måtte lære av arktiske urfolk: kle seg som dem, lære å lage mat som dem, lære å padle kajakk – og ikke minst lære å kjøre hund. Som han skrev i Fram over Polhavet, ville han ”følge det vink som eskimoerne gav: at leve på deres vis og i steden for de tunge både føre lette kajaker med sig, trukket af hunde”.
Roald Amundsen var også på kunnskapssøk under sin overvintringer hos netsilik-inuittene i Gjøahavn, da han seilte Nordvestpassasjen (1903–06). Tilsvarende var kunnskapen fra ishavsmiljøene svært viktige i utforming av norsk polarlogistikk. Nansen hadde vært på fangst med ”Viking” fra Arendal i 1882 og det var ”Jason” fra Sandefjord som fraktet ekspedisjonen til Øst-Grønland i 1888. Nansen tok kontakt med nordnorske ishavsskippere for å få råd om konstruksjonen av ”Fram”, Amundsen kjøpte ”Gjøa” i Tromsø – og mye mannskap ble rekruttert fra ishavsmiljøene til de store norske polarekspedisjonene.

Vi ser nærmere på anorakken, kajakken, på sleden og på maten og utforsker hvor og hvordan polarheltene tok lærdom. Vi lar elevene selv få teste og utforske disse tingene. 
Vi ønsker å vise disse forutsetninger for de polare prestasjonene til Nansen og Amundsen, og samtidig åpne for refleksjoner om hvordan mye av den norske polare knowhow hviler på kunnskapen til arktiske urfolk og til nordnorske ishavsmiljø.
Denne produksjonen blir å dekke flere kompetansemål innenfor K06 læreplan etter 10-trinn innenfor samfunnsfag. I tillegg blir produksjonen å dekke flere kompetansemål innenfor historie  vg2 , vg3 og vg3 påbygging: Hovedområdet historieforståelse og metode handler om hvordan mennesker tenker forskjellig om fortiden, og hvordan dette kommer til uttrykk i fortellinger og i historiske framstillinger.  Hovedområdet handler om hvordan historisk kunnskap blir bygd opp, forstått og vurdert.  Kildekritikk, analyse av historiske framstillinger og vurdering av historiske forklaringer vektlegges.  Sentralt er også hvordan historikernes valg av emner og problemstillinger endres over tid og ut fra ståsted.  Bruk av historie i dagens samfunn og hvordan media påvirker oppfatninger av fortid og nåtid inngår i hovedområdet.

Om utøvere og produsenter

• Arrangert av: Troms fylkeskommune
• Produsent: Tromsø Museum - universitetsmuseet.